pakking

India ja. Ikke lenge igjen nå. Hadde faktisk en drøm om pakking i natt som jeg tolker i den retning at jeg er redd for å glemme noe.  Er bare 4 dager igjen (skrivende stund) til avreise og alt jeg har gjort er å kaste idoform, Imodium, antiback, Nutrilett og et håndkle oppå kofferten. Ready to go altså. Jeg er egentlig en sisteliten pakker som bruker den siste natta på dette istedenfor å skaffe meg en god natts søvn, som hadde vært det fornuftige og gjøre. 

Men jeg gleder meg kjempemye! Gleder meg kjempemye, men gruer meg også litt. Det er jo en helt annen kultur, andre måten folk forventer jeg skal oppføre meg og det er ikke barebare og endre en oppførsel som jeg har lagt meg til og finpusset på i litt over 19 år. Man kan ikke lengre prate med hvem man vil, sånn man vil og kan ikke omgås noen av de fra motsatte kjønn alene, noe jeg gjør på en daglig basis.  Så det blir en del ekstra og tenke over. For ikke å glemme øyekontakt 1…2…3, bryt. Kanskje bryt på 2 allerede jeg vil jo ikke virke ivrig eller bydende eller noe sånt. Men nå må jeg ikke glemme maten som kanskje er det jeg gruer meg til mest.  Jeg er ikke en du vil kalle tilhenger av krydret mat.  Jeg spiser ikke taco uten et lite lass med rømme på, så hvor mye jeg kommer til å spise av denne krydrede maten kan bli interessant. Men det passer jo bra at vi drar til Dumka før vi skal til Kerala for da har jeg kanskje bikinikroppen klar. Men til tross alle mine bekymringer så gleder jeg meg supermye, trenger virkelig og tiden opp denne ispinnen av en kropp.