Siste kveld i Kolkata denne gangen

Hei, da er det kvelden her i Kolkata og kampen Liverpool-Oldham følges tett av noen av medbeboerne på BMS. Og siden 5 av oss fra Bjerkely har rom ved siden av stua er det umulig å legge seg for å sove så lenge stillingen er 1-1:-)

I morgen tidlig 06.30 indisk tid reiser vi til jernbanestasjonen for togtur til Dumka. Der ska vi være i 1 uke og siden det er begrenset med internett der vil oppdateringene komme litt etterhvert. Men vi skal legge ut nye saker så fort vi får litt nett.


Ellers så har de første dagene flydd avgårde og jeg som lærer synes at elevene har oppført seg eksemplarisk hittil og håper at de fortsetter med dette.

Ha en flott kveld videre og ikke fall på is, snø og slaps. Vi skal gjøre vårt beste for å nyte temperaturene som er rundt 25 pluss.

Hilsen

Ellen Irene

Morgontur!

I dag synes eg og Ananda at vi har vore flinke. Vi stod opp kl. 7 for å dra ut i Kolkatas gater for å ta bilder! Inn i ei av sidegatene ved sidan av plassen vi bur var det eit yrande folkeliv då vi kom gåande. Folk vaska seg og pussa tenna i rennesteinane, nokre sov framleis under presenningane sine og andre dei små bodene sine, som det var fult av i heile gata. Rundt oss tuta det i horn frå taxiar, mopedar og tuk-tukar, og meir enn ein gang prøvde folk å få oss opp i sykkelrikshawane sine. Det å gå rundt i gatene på den måten fikk oss verkeleg til å innsjå kor heldige vi er som bur i Norge, og ikkje på gata i Kolkata. Vi fekk tatt mange fine bilder, og folk var veldig vennlege og interesserte i å bli tatt bilde av. Ein av dei var ein liten gut som budde under ein presenning med familien sin. Han vinka oss bort, og vi kom i kontakte med heile familien hans. Ananda hadde med seg kort med bilder frå Norge på, og desse delte vi ut til barna i familien. Dei var kjempeglade, skulle gjerne likt å sjå ein norsk unge bli like glad for noko slikt! Ei veldig fin oppleving!

Litt bilder frå turen!

Når vi kom tilbake frå turen dro vi på lunsj og shopping med Selma, Adriana, Siv og Kine. Kosa oss på Pizza Hut, men med litt dårleg samvittighet for at vi kunne sitte der og meske oss mens andre svalt på gata.

Klem frå Ananda og Elise!

Lørdag 26.01.2013 - etter lunsj.

Siden vi nesten bare skal spise indisk mat retsen av turen gikk vi og spiste lunsj på KFC (Kentucky Fried Chicken) sammen med Ellen og Trygve, hvor det var tunghørte/døve som arbeidet. Noe vi satt stor pris på, at også de får en mulighet til arbeid. Dermed skilte vi lag med Trygve og Ellen og ble med 10 menn hjem for å kjøpe skjerf til Elise i en luguber liten bakgate...  Noe som gikk ganske så flott! Så ble det brillejakt, og solbriller til 200 rupee, noe som tilsvarer ca 20 norske kr. Kupp! På Oxford Bookstore traff vi på Rick, som viser seg til å være Elises nye ektemann. Enda noen rupee ble svidd bort før vi snudde nesa tilbake mot hotellet. 

Kl 18:00 tok vi taxi til restauranten Makumba, med livet som innsatt - taxi turen altså. Det startet med en u-sving i motsatt kjørebane, litt rygging før det bar inn i en liten sidegate som ar tjokka full av folk og motgående biler + effektive fartsdempere. Med hjertet i halsen ramlet vi ut av bilen (2, 3 med sjåfør foran og 5 bak) og nøt en ganske så god middag etterpå. 

Vel tilbake på hotellet samlet vi oss og gikk igjennom dagens positive og negative sider og opplevelser! Noen ble sittende nede i fellesstua med andre gikk opp å vasket tøy... i ei bøtte.

Hilsen oss på rom nummer 8!! 

- Silje, Ingrid, Ananda, Line og Elise :)

Tuk-tuk tur!

Heihei!

Dagen i går begynte med at vi dro for å se på Kali tempel. Men siden det var en av nasjonaldagene til India i går, var det stappfullt med mennesker der. En lokalmann sa at det skulle være en offring av en geit. Vi merket at det ble lit mye for oss, så vi bestemte oss for å ta undergrundene tilbake, nærme BMS, hvor vi bor. På veien tilbake fant vi en stor slette, hvor vi tok masse interesante bilder av menneskene. I tillegg var det en parade hvor det ble spilt med sekkepipe og trommer.

Til lunsj delte vi oss, hvor Kine, Selma, Adriana og Siv gikk for å spise sammen. Vi var utrolig tørste og bestillte omtrent hele drikkelageret dems. På vei hjem tok vi en tuk-tuk. En tuk-tuk er en motorsykkel hvor det er plass til rundt 5 personer. Det var en opplevelse i seg selv!

Hilsen Adriana, Selma, Kine og Siv

Læreren har ordet

God uavhengighetsdag

I dag har India feiret sin uavhengighet fra England. Og jeg markerte det på følgende måte: Elevene fikk litt tid på egenhånd i Kolkata. Egentlig litt skummelt som lærer å si at de kan gå for seg selv, men det er jo også en opplevelse.
Det som kanskje var sykest at Trygve og jeg møtte begge gruppene tilfeldig rundt i byen. Vi snakker en by på 20 millioner innbyggere. Og alle var på plass på hotellet før oss og før innetiden deres. Så det er et godt tegn for resten av turen.

Etterhvert vil det dukke opp bilder på denne bloggen,  de kommer utover kvelden i dag og i morgen (om nettet holder) siden rom 4 og 8 har fått ansvar for å blogge disse dagene.

Hilsen Ellen Irene

Ankommet Kolkata

God morgen Norge og god formiddag India.

Nå sitter jeg å venter på mine elever før vi skal ut i Kolkatas gater for frokost/lunsj.

Så litt om gårsdagen og natten. Etter mange timer på reisefot var det deilig å sette seg inn i en av bilene som skulle hente oss på flyplassen og kjøre oss til hotellet. Og jeg er veldig glad at vi kom tidlig på morgenen (04.10 lokal tid) for trafikken her er jo et kaos uten like. De påstår at det er venstrekjøring her, det er ettersom det passer bilisten. og lyskryss er kun veiledende. Eneste stedet de nesten respekterer veilys er ved en av politistasjonene.

Men alt har gått bra hittil og alle virker spente å klare for Kolkatas gater.

Hilsen

Ellen Irene - lærer

Da er alle sjekket inn. Vi gleder oss masse til avreise.

1 dag til avreise

Vi nærmer oss avreise til India for hvert minutt som går og sommerfuglene er på plass i magen. Jeg ser stadig for meg alt vi skal oppleve i hodet, men jeg tror ikke det er mulig å være mentalt forberedt på alt vi skal se og jeg kommer nok til å bruke lang tid på å fordøye alle opplevelsene. Jeg ser frem til de første minuttene utenfor flyplassen når alle luktene og fargene fortsatt er ukjente og overveldende. Det ser ut som de korte tre ukene blir veldig begivenhetsrike med sightseeing, shopping, besøk hos lokale, mye fotografering og litt avslapping den siste uken. Den fem timer lange togturen fra Kolkata til Dumka er bare et av eventyrene vi skal begi oss ut på, og jeg er sikker på at dette kommer til å være både fantastisk spennende og skremmende på en gang. Jeg tenker stadig på alle menneskene vi skal møte og alle historiene de forhåpentligvis vill dele med oss og tror at dette vil være noe av det som kommer til å gjøre størst inntrykk på meg. Selv om jeg vet at mye av det vi skal se vil gjøre veldig vondt er jeg sikker på at jeg vil lære utrolig mye og komme tilbake med litt mer kunnskap enn da jeg dro.  

pakking

India ja. Ikke lenge igjen nå. Hadde faktisk en drøm om pakking i natt som jeg tolker i den retning at jeg er redd for å glemme noe.  Er bare 4 dager igjen (skrivende stund) til avreise og alt jeg har gjort er å kaste idoform, Imodium, antiback, Nutrilett og et håndkle oppå kofferten. Ready to go altså. Jeg er egentlig en sisteliten pakker som bruker den siste natta på dette istedenfor å skaffe meg en god natts søvn, som hadde vært det fornuftige og gjøre. 

Men jeg gleder meg kjempemye! Gleder meg kjempemye, men gruer meg også litt. Det er jo en helt annen kultur, andre måten folk forventer jeg skal oppføre meg og det er ikke barebare og endre en oppførsel som jeg har lagt meg til og finpusset på i litt over 19 år. Man kan ikke lengre prate med hvem man vil, sånn man vil og kan ikke omgås noen av de fra motsatte kjønn alene, noe jeg gjør på en daglig basis.  Så det blir en del ekstra og tenke over. For ikke å glemme øyekontakt 1…2…3, bryt. Kanskje bryt på 2 allerede jeg vil jo ikke virke ivrig eller bydende eller noe sånt. Men nå må jeg ikke glemme maten som kanskje er det jeg gruer meg til mest.  Jeg er ikke en du vil kalle tilhenger av krydret mat.  Jeg spiser ikke taco uten et lite lass med rømme på, så hvor mye jeg kommer til å spise av denne krydrede maten kan bli interessant. Men det passer jo bra at vi drar til Dumka før vi skal til Kerala for da har jeg kanskje bikinikroppen klar. Men til tross alle mine bekymringer så gleder jeg meg supermye, trenger virkelig og tiden opp denne ispinnen av en kropp.  

snart avreise

Snart er vi på et fly østover mot India, eller Bharat som det heter på hindi. India er det største landet i Sør-Asia og det syvende største i hele verden. Dette store landet huser over 1,2 milliarder mennesker. Med så mange mennesker skulle man tro at 10 mennesker fra Bjerkely skulle gli inn i mengden, men tror ikke det skjer. Hvert fall ikke med meg som er så blek og i tillegg har (relativt) lyst hår. Jeg kommer til å bli den lokalbefolkningsattraksjonen. 

Likevel tror jeg at de største opplevelsene blir våre. Både i Kolkata og Dumka hvor vi kommer til å se en helt annet måte å leve på, som er så langt fra vår materialistiske verden som man kommer. Dette er mennesker som vil se det som en luksus om de kan servere oss kjøtt til middag, i tillegg til ris og grønnsaker. Mennesker som risikerer helsen i steinbrudd fordi det er deres eneste alternativ til å forsørge familien. 

Men India har også mye annet å vise frem, med en helt annen kultur, lukt, smak og klima enn  i Norge vil hele reisen bli en stor eksotisk opplevelse for oss. Vi skal prøve å spise med hendene, jeg mener hånden, man kan jo selvfølgelig bare bruke høyrehånden fordi den venstre er «uren». Vi skal prøve å ikke brenne opp innvendig på grunn av de sterke krydderne. Eller brenne opp utvendig på grunn av sola og varmen. Vi skal ri på elefanter, bo på husbåt i Backwaters, og så mye mer at man ikke kan annet enn å glede seg. Jeg gleder meg i hvert fall! 

1 uke igjen til avreise

I skrivande stund er det under ei veke, 7 dagar, til eg og resten av klassa reiser til India. Eg har alltid hatt lyst til å dra til India, og når eg tillegg reiser saman med den beste klassa i verda (+ lærar Ellen, som er kjempekul!) kan det jo berre bli bra! Eg gler meg heilt vanvittig mykje, og har talt ned til avreisedagen i fleire månader allereie.

Eg gler meg til å gå ut av flyet i Kolkata og svelge min første munnfull med indisk luft. Til alle dei fantastiske luktene. Til dei fine fargane. Til sol og varme. Til å få vener frå ei heilt anna verd enn den eg er vant til. Til å ri på elefantar. Til the Backwaters. Til å bade på krittkvite strender. Til å gå på marked i Kolkata. Til å bli minna på at eg tross alt er ganske heldig, som slepp fattigdom og nød. Til å fly over halve verda. Og til å tilbringe tre veker på tur med ein absolutt herleg gjeng!

Kos og klem frå Elise, søk på Global til neste år dersom du vil oppleve det samme!