Mohulpahari sykehus og landsbybesøk

Hurra hei og hopp, eller hump skal det vel være. Veiene her er veldig humpete og smale så det er viktig å ikke ha for tynnslitte nerver når man er ute på tur.

Apropos tur så var vi i dag på sykehusbesøk og landsbybesøk. Siden begge deler var ganske overveldende så skriver vi litt om hver.

Sykehusbesøk:

Vi ble kjørt på de nevnte veier i ca en time før vi kom fram til sykehuset der vi skulle hilse på både ansatte og pasienter. Faktisk så tok 3 av 5 leger fri fra jobben på sykehuset for å snakke med oss. Det er faktisk litt skremmende med tanke på at legetettheten ikke er så stor i dette området og det er stort behov for jobben disse legene gjør.

Dette sykehuset gjør en god innsats for de fattige i området siden de har muligheter for gratis legebehandling. De behandler også rundt 50 stykker hvert år for sykdommer som de får av å jobbe i steinindustrien.  Så selv om noen tjener godt på dette arbeidet er det mange som sliter med sykdom og død nettopp på grunn av dette.

Så til sykehuset igjen. Med tanke på hvor innviklede operasjoner de gjør her er jeg imponert. Så legene gjør en god jobb med tanke på små resurser.

Landsbybesøk:

Etter introduksjonen på sykehuset kjørte vi ut til en liten landsby hvor det bodde mange forskjellige stammer.  Normisjon har støttet santalene i landsbyen. For santalene har et prosjekt som skal utvikle og bidra til santalenes beste innenfor flere områder som arbeid, økonomi og helse. Blant annet drev de med produksjon av varer som de kunne selge med fortjeneste. Gjennom dette har de laget sin egen minivelferdsstat hvor folk bidrar med litt penger hver uke, som går til en felles kasse. Dette bidrar blant annet til økonomisk sikkerhet for landsbyen. Med disse pengene har de blant annet bygget et innendørs ildsted med pipe, noe de var VELDIG stolte av.

Når vi først kom til landsbyen ble vi tatt imot med dans og vasking av føtter, noe som er en normal skikk for santalene.  Så ble vi invitert inn på gårdsplassen til santalene hvor vi ble servert puffet ris på bladtallerkener.  Så fortalte lederen for prosjektet om hva de har gjort (les over), før vi danset tradisjonell santaldans sammen, noe vi begynner å bli ganske flinke på. Deretter tok vi fatt på den humpete veien tilbake til sykehuset, hvor vi fikk en omvisning.

Hilsen Ingrid, Ananda og Ellen